Hele familien Piskura kjørte meg til Pittsburgh på søndag, og vi fikk til og med skvist inn noen timer med shopping i Monroeville. Vi spiste middag på Denny's og jeg spiste min første vegetar-burger. Den smakte veldig likt som vanlig hamburger syns jeg, men det gjorde jo ikke noen ting. Etter hvert som det ble kveld kjørte de meg til motellet jeg skulle overnatte på. Det var jo en opplevelse. Jeg nevnte tidligere at dusjen i det første hotellet vi bodde på da vi var i Virginia, minnet om American Psycho, men dette motellet slo det. Det var slik motell man ser på film der man kommer rett ut på en veranda når man går ut fra rommet. Jeg bodde i 2.etasje, og hørte folk som gikk over meg, merkelig nok siden det bare var to etasjer. Jeg endte opp med å sove med lyset og tv'en på og et øye åpent.
Klokka 7 sto jeg opp og pakket sammen før jeg alene vandret ned for å spise frokost. En mini papirbolle med frokostblanding som smakte oppkast, mmm... Heldigvis trengte jeg ikke å tilbringe så veldig mye mer tid der, klokka 8 kom en bil å hentet meg og noen flere som hadde overnattet der, for å kjøre oss til flyplassen. Da jeg skulle sjekke inn bagasjen og få boardingkortet mitt var selvsagt hun som jobbet der inkompetent, og mente av jeg ikke hadde noen reservasjon. Så da sto jeg der da, og kranglet i nesten 10 minutter om at jeg faktisk hadde billett, og at det bare var å skrive inn navnet mitt slik som de hadde gjort det da jeg dro fra Ålesund. Nei, hun blånektet til hun var rød i ansiktet på at det var så enkelt, og hentet en annen dame som sa seg enig i det hun sa. Jeg sto fortsatt på mitt, og det var hakket før jeg ringte mamma for å høre hva jeg kunne gjøre. Da kom det en annen dame og spurte hva som var problemet, jeg forklarte at de ikke ville gi meg billetten min, og damen sa (på engelsk vell å merke), men det er jo bare å skrive inn navnet hennes, hun gjorde det, og der kom boardingkortet uten mer problemer. Jeg klarte å svelge trangen til å geipe de to søte blonde amerikanerne i ansiktet og si noen mindre pene fraser, men smilte heller overlegent og tok billetten min og gikk.
Resten av dagen (og starten på neste) gikk for det meste med til å vente på flyet, sitte på flyet, vente på enda et fly, og sitte på ett til.
Alt i alt var det likevel en veldig vellykket tur. Det var utrolig kjekt å se gjen Tina, og nå er det faktisk bare 15 uker igjen til hun kommer hjem, det skal vi nok overleve søta.
Jeg er forresten veldig skuffet over SAS. For det første ble USA-oppholdet mitt forkortet med hele to dager, og da jeg kom til København endte jeg opp med å måtte vente i 2 timer før gaten kom opp, og løp 5 mil for å komme meg dit når den først kom opp da det var 10 minutter til flyet skulle gå. Fra nå av reiser jeg med Norwegian!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar